Maleriet er en gjengivelse av bananhimmelen. Vi ser en tynn banan (bananenes svar på sankt Peter) som tar imot en nyankommen banan i bananteleportøren. Kush prøver med dette bildet å vise at man er seg selv og sine nærmest: Siden menneskene ikke bryr seg om bananene, må de ta hånd om hverandre.
Positivt
- Å ha med månen på himmelen er kult. Den ligner jo på en banan.
Negativt
- Skyene på himmelen ser ikke ut som skyer. Ekte skyer ligger høyere på himmelen.
- Bananene som ligger og slapper av på stranden er helt uten personlighet, mens bananen som henger i treet har et tydelig fjes. Det kan virke som Kush ikke klarer å bestemme seg for om bananer i bananhimmelen skal være skrelt eller ikke.
- At det vokser blomster høyt oppi treet til venstre på bildet, det kjøper jeg bare ikke. (Riktignok kan man oppleve jordansamlinger i gropen mellom greinen og stammen, der blomster kan vokse, men så åpent som treet står, og så forblåst som det må være der, tviler jeg på at det kan samles jord i noen av gropene på det treet. Dessuten vokser ikke blomsten helt inne ved stammen. Dette er for dårlig.)
- Bananen som ligger og flyter uti sjøen midt på bildet gjør meg litt usikker. Er han i havsnød eller bare koser han seg. Kush kunne gjort dette tydeligere ved å tegne fjes på denne bananen: Smilefjes betyr kose seg, surefjes betyr havsnød. Det er ennå ikke for sent å gjøre dette.
- Vi kan skimte solen bak treet til venstre på bildet. Da er det litt rart at det er sollys på denne siden av treet.
- Vi ser en stein som kan minne om en haifinne et stykke uti vannet, litt til høyre for bananen som ligger der. Det får betrakteren til å tro at det er hai i vannet. Det er ikke bra. Dette skal liksom være bananhimmelen.
Oppsummering
I "Golden Anniversary" bryter Kush alle kunstens regler og gjør seg dummere enn han er. Han blåser i natulovene og slurver med detaljene. Dette er stor kunst.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar